dans le dictionnaire PONS
ūber1 <eris> nt
ūber2 <Gen. eris> (Abl Sg -ī u. -e; Neutr. Pl Nom u. Akk -a, Gen Pl -um; Adv Komp ūberius, Superl ūberrimē)
1.
2. übtr
3.
- uber
-
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nominative | ūber | ūberēs |
| Genitive | ūberis | ūberum |
| Dative | ūberī | ūberibus |
| Accusative | ūberem | ūberēs |
| Ablative | ūbere | ūberibus |