dans le dictionnaire PONS
vesper <perī> m (Abl Sg vesperō u. vespere)
1. poet; nachkl.
- vesper
-
2.
3. Plaut.
- vesper
-
4. poet
- vesper
-
| Cas | Singulier | Pluriel |
|---|---|---|
| Nominatif | vesper | vesprī |
| Génitif | vesprī | vesprōrum |
| Datif | vesprō | vesprīs |
| Accusatif | vesprum | vesprōs |
| Ablatif | vesprō | vesprīs |