dans le dictionnaire PONS
putt·er2 [Am ˈpʌt̬ɚ] VERBE intr Am
1. putter (busy oneself):
3. putter (idle):
- putter
-
- putter
-
ˈshot put·ter SUBST
- shot putter
-
| I | putter | |
|---|---|---|
| you | putter | |
| he/she/it | putters | |
| we | putter | |
| you | putter | |
| they | putter |
| I | puttered | |
|---|---|---|
| you | puttered | |
| he/she/it | puttered | |
| we | puttered | |
| you | puttered | |
| they | puttered |
| I | have | puttered | |
|---|---|---|---|
| you | have | puttered | |
| he/she/it | has | puttered | |
| we | have | puttered | |
| you | have | puttered | |
| they | have | puttered |
| I | had | puttered | |
|---|---|---|---|
| you | had | puttered | |
| he/she/it | had | puttered | |
| we | had | puttered | |
| you | had | puttered | |
| they | had | puttered |