dans le dictionnaire PONS
I. of-fendō <fendere, fendī, fēnsum> (vgl. de-fendo) VERB intr
2.
3.
4.
II. of-fendō <fendere, fendī, fēnsum> (vgl. de-fendo) VERB trans
1.
2. übtr
3.
| offendō |
|---|
| offendis |
| offendit |
| offendimus |
| offenditis |
| offendunt |
| offendam |
|---|
| offendās |
| offendat |
| offendāmus |
| offendātis |
| offendant |
| offendebam |
|---|
| offendebās |
| offendebat |
| offendebāmus |
| offendebātis |
| offendebant |
| offenderem |
|---|
| offenderēs |
| offenderet |
| offenderēmus |
| offenderētis |
| offenderent |
Parcourir le dictionnaire
- oesus
- oesypum
- Oeta
- Oetaeus
- Oete
- offendere
- offendi
- offendiculum
- offendo
- offensa
- offensatio