dans le dictionnaire PONS
fremd [frɛmt] ADJ
1. fremd (anderen gehörig):
Voir aussi
Ohr <-[e]s, -en> [o:ɐ̯] SUBST nt
Idiomes/Tournures:
| ich | fremde | |
|---|---|---|
| du | fremdest | |
| er/sie/es | fremdet | |
| wir | fremden | |
| ihr | fremdet | |
| sie | fremden |
| ich | fremdete | |
|---|---|---|
| du | fremdetest | |
| er/sie/es | fremdete | |
| wir | fremdeten | |
| ihr | fremdetet | |
| sie | fremdeten |
| ich | habe | gefremdet | |
|---|---|---|---|
| du | hast | gefremdet | |
| er/sie/es | hat | gefremdet | |
| wir | haben | gefremdet | |
| ihr | habt | gefremdet | |
| sie | haben | gefremdet |
| ich | hatte | gefremdet | |
|---|---|---|---|
| du | hattest | gefremdet | |
| er/sie/es | hatte | gefremdet | |
| wir | hatten | gefremdet | |
| ihr | hattet | gefremdet | |
| sie | hatten | gefremdet |